|
|
|
Regi: |
 Så fremt du ikke har drevet med oppdrett og dressur av krill og andre krepsdyr på Nordpolen de siste fem-seks årene, er sjansene store for at du har hørt om Chris Carters paranoia-morsomme UFOer-og-menn-i-sort-TV-serie, THE X-FILES, som så nattens mulm og urovekkende mørke for første gang i 1993. Serien ble, ikke spesielt overraskende, en gigantisk suksess, og fem sesonger senere er det heller ikke spesielt overraskende at en film har blitt lappet sammen og sendt ut til kinoene. Konseptet og historien burde være kjent for de fleste, men for å være grei mot Nordpolfarerne våre følger her et kort sammendrag: Hovedpersonene er de to FBI-agentene Fox Mulder og Dana Scully. Mulder er en dyktig agent med det mindre flatterende ryktet "UFO-gærning" stemplet på ryggen. Lege og agent Scully blir beordret av sine overordnede til å jobbe sammen med Mulder, primært for å dokumentere hans tilsynelatende underlige arbeidsmetoder og troen på UFOer og små grønne menn, slik at de til slutt vil sitte på nok bevismateriale til å kunne sparke ham fra jobben. Alt går selvfølgelig ikke som de onde overhodene hadde planlagt, og superskeptikeren Scully blir etterhvert noenlunde overbevist om at ikke absolutt alt mellom himmel og jord er skriblet ned i store, støvete bøker enda. Kast inn to teskjeer paranoia, en knivsodd onde bakmenn, et snes E.T.er og litt svart gugge. La det hele koke i omtrent fem sesonger, så har du en mettende porsjon av THE X-FILES. Historien i film-utgaven av THE X-FILES skiller seg ikke nevneverdig fra sine mindre brødre fra TV-skjermen. Nok en gang dreier det seg om svart UFO-gugge, blodtørstige E.T.er og gutta i svart som stadig vekk slenger kjepper i hjulene for våre yndige FBI-helter. Noe mer har det egentlig ingen hensikt å si om historien. Det som vel er mest interessant, er vel heller hvorvidt spranget fra TV-skjerm til lerret har tilført X-Files-konseptet noe mer. Og svaret er: egentlig ikke. Okei, historien er lenger enn en vanlig TV-episode, og budsjettet på $66 millioner har gitt effektgutta sjansen til å slå seg mer løs enn vanlig, men utover det er det lite som skiller THE X-FILES-filmen fra enhver TV-episode av THE X-FILES. Regissør Rob Bowman har riktignok et par år på baken med regi-erfaring, men mesteparten av dette er TV-regi, og det er bare så altfor tydelig; THE X-FILES-filmen er fylt av close-ups og uspennende TV-regi. Historien er som nevnt ovenfor heller ikke spesielt original eller spennende. Skuespillet? Tja, Duchovny, Anderson og resten av den faste TV-staben gjør fremdeles den relativt gode innsatsen som de gjør i TV-serien. Ikke noe å rakke ned på, med andre ord, men heller ikke noe å røpe spesielt høyt hurra for heller. Et par lyspunkter er det likevel - spesielt scenen hvor Mulder forklarer Scully hvorfor han har behov for hennes hjelp er med på å trekke filmen opp et par hakk. Likevel, dette er ganske middels kinounderholdning. Undertegnede gikk lei av THE X-FILES som omtrent ved tredje sesongen, og konseptet har begynt å strekke seg vel langt nå. For undertegnedes vedkommende ble derfor THE X-FILES-filmen er relativt søvndyssende og langdryg affære. De av fansen som ikke har gått lei av serien enda vil derimot sannsynligvis ha større utbytte av filmen enn den gjevne kinogjenger. Episode åtte - ICE - fra første sesong av serien er fremdeles best, forøvrig. Så det så.
|
