|
|
|
Regi:
|
 Da Wes Cravens relativt småsmarte og genre-referende SCREAM fyllte kinosalene med skvetne fjortiser, og lommene til Miramax med gryn, gjorde den også verden en gedigen bjørnetjeneste ved å hale slasher-genren tilbake til verden. Like lite som vi har behov for å se igjen klesmotene fra 70-tallet, er også den utvaskede slasher-genren noe enkelte av oss gjerne hadde sett at hadde forblitt død. Men den gang ei. Hollywood lukter gryn, og da skal det mer enn en mindre naturkatastrofe eller fem til for å stoppe dem. SCREAM 2 går allerede på kinoene i USA, og mens vi venter på den, blir vi servert en liten aperitif i form av I KNOW WHAT YOU DID LAST SUMMER, hvis manus ble kloret ned av jyplingen som scoret stort med SCREAM. Manuset denne gangen ble helt sikkert skrevet med blod på et støvete plankegulv i en øde hytte, hvor manusforfatteren ble holdt innesperret av en rømt sinnsykehus-pasient/morder/demon/kinosjefen i Oslo. "Heldigvis" klarte han til slutt å rømme, slik at han kunne få overlevert gulvplankene - med manuset påsmørt - til de første og beste produsentene han klarte å slenge sine desperate armer rundt. "I know what you did last summer," var det siste han klarte å viske hest, før han besvimte av blodmangel (et sted måtte han jo få blodet til å skrive med fra). Ryktene vil ha det til at produsentene holder ham i live på et eller annet sykehus, slik at han etterhvert kan rable ned flere fjortis-slashere for dem. Et sted må man jo få penger fra. Uansett, manusforfatterens ikke-helt-siste-ord slo produsentene som en relativt god tittel, og resten er, som de sier, historie. Historien, ja. La oss dra et raskt sammendrag av historien: 4. juli i en eller annen liten amerikansk fiskeby. Fire ungdommer feirer kvelden med litt sunn strandsex og forbruk av alkoholholdig drikke. De setter kursen hjemover og pløyer ved et uhell ned en kar som vinglet rundt ute i veien. Istedet for å melde fra til politiet om påkjørselen, bestemmer de seg for å dumpe liket i havet og late som om ingenting har hendt. Ett år senere mottar de beskjeder av typen "I know what you did last summer," "I know," og så videre i posten, og en mystisk person ikledd kraftig regntøy begynner å terrorisere dem, og folk begynner å dø... Ooooaaaah! Skummelt! Eh, nei. Dette er helt uten tvil en særdeles lite spennende film. Den fungerer, så fremt ikke en er HELT uerfaren med slasher-genrens virkemidler, overhodet ikke på noen plan. Umiddelbart etter at de fleste av filmens viktigste karakterer er introdusert vet man nøyaktig hvem av dem som kommer til å dø og hvem som kommer til å overleve (etter en "desperat"-på-liv-og-død-kamp mot den onde morderen i slutten, selvsagt). Dette står i skarp kontrast til SCREAM, som gjorde det geniale å ta kverken på en relativt stor stjerne (Drew Barrymore) med gang, slik at man skulle få se at man her ikke var redd for å sløye kjente skuespillere som normalt er rimelig "safe" i slike filmer. Dermed visste man heller ikke hvem som kom til å dø og hvem som kom til å overleve i løpet av filmens gang. Et annet stort problem med I KNOW WHAT YOU DID LAST SUMMER, er hovedpersonene, som alle er særdeles usympatiske. Det blir liksom aldri helt spennende når man overhodet ikke liker noen av karakterene, og egentlig sitter og heier på morderen istedet... Utover det er det lite annet å rope hurra for. Ingenting overrasker. Logiske brister så store at manuset burde ha vært hos legen og blitt gipset dukker opp i hytt og pine. Det hele er en eneste stor klisje av en film, det er så streit og by-the-numbers at enhver linjal ser ujevn ut i forhold. Det er utelukkende EN grunn til at jeg ikke sovnet, og det var den plagsommme fjortisen som konstant satt og sparket i stolryggen min under forestillingen. Jeg klarte aldri å bestemme meg for om jeg skulle være irritert eller takknemlig over at han holdt meg våken - det er jo tross alt hans fortjeneste at jeg fikk med meg nok av filmen til at jeg kan sitte her og slakte den etter hjertens lyst i ettertid. På den annen side var det jo ikke akkurat noen gledelig opplevelse å være våken, og det var mer enn en gang at jeg virkelig ønsket at jeg hadde sovnet allikevel. Gud hjelpe oss om SCREAM 2 er like elendig. Og, vær så snill, kjære produsenter: kan dere ikke finne noen andre enn bare overskuddsskuespillere fra PARTY OF FIVE til å jage rundt i mørket, halvnakne og hylende som stukne griser i den neste, uungåelige slasher-filmen? Hva med å ta kverken på Jennifer Aniston i begynnelsen av SCREAM 3, f.eks? Vel, man kan jo alltid drømme... I mellomtiden, for de som vil se en GOD kjøttkrok-skrekkfilm, anbefales den første CANDYMAN-filmen. Den er virkelig skummel og spennende, og har også en aldri så liten bonus i form av Virginia Madsen. 0 |
