|
|
|
Regi:
|
 Chow Yun-fat er en av Hong Kongs udiskutabelt største og mest populære skuespillere, som på våre vestlige breddegradder er best kjent for sine roller i pyrotekniske John Woos action-kalaser. Etter å ha sluppet den gigantiske actionfesten HARD-BOILED løs på Hong Kong i 1992 stakk Woo til Hollywood, og i 1995 leverte Chow sin foreløpig siste Hong Kong-film - PEACE HOTEL - og fulgte i Woos fotspor. Etter drøye 18 måneder med opplæring i engelsk var Chow klar til å erobre det vestlige filmmarkedet. Columbia var førstemann til mølla, og sikret seg avgudens skuespillerevner til regidebutanten Antoine Fuquas THE REPLACEMENT KILLERS. For å være på den sikre siden godsnakket Columbia litt med John Woo for å få lov til å namedroppe ham i reklame-øyemed så mye som mulig (han er kreditert som executive producer). I tillegg hyrte Columbia inn den Oscar-vinnende Tarantino-eksen Mira Sorvino for å styrke sin markedsposisjon ytterlige; undervurder aldri babe-faktorens drakraft! Og sånn til slutt, som en ren ettertanke, satte de av en ettermiddag til å kline sammen en nogenlunde sammenhengende historie: Historien i THE REPLACEMENT KILLERS starter idet sønnen til den lokale triadebossen Terence Wei (Kenneth Tsang) blir skutt og drept under et narkoraid ledet av politimannen Stan Zedkov (Michael Rooker). Wei liker selvfølgelig dette dårlig og kaller grinete inn den profesjonelle morderen John Lee (Chow Yun-fat) til å ta hevn for ham ved å drepe Zedkovs sønn. I et overraskende anfall av samvittighet avbryter Lee oppdraget sitt, fullt vitende om at dette vil få relativt ublide konsekvenser for ham selv og hans familie. Lee setter derfor kursen til nærmeste dokumentforfalsker for å skaffe seg de nødvendige papirene for å komme seg over til Kina og redde familien sin. Han havner på kontoret til Meg Coburn (Mira Sorvino), som slett ikke er særlig begeistret over å bli innblandet i Lees problemer - spesielt ikke når Weis menn dukker opp og slenger bly i hennes og Lees generelle retning. For å overleve er de likevel nødt til å samarbeide, og i tillegg har Wei kalt inn nye leiemordere for å overta Lees opprinnelige oppdrag... Regidebutant Antoine Fuqua har, i likhet med frender som Alex Proyas og David Fincher, en bakgrunn fra reklame- og musikkvideo-bransjen og dette reflekteres på lite subtilt vis i THE REPLACEMENT KILLERS. Filmen er visuelt stilsikker, med utstrakt bruk av farget lys, filtre og funky og til tider Hong Kong- inspirert vinkelbruk. Dessverre strekker ikke filmen seg lenger enn det, og faller igjennom på en rekke andre punkter. THE REPLACEMENT KILLERS åpner med en heftig nattklubbscene, hvor vår helt, John Lee, blir introdusert idet han på kaldere-enn-en-kasse-isbiter-vis utfører oppdraget sitt og likviderer en haug skurker inne i klubben. Scenen er helt klart "kul," men den gjør filmen en gedigen bjørnetjeneste ved å gi oss et følelseskaldt inntrykk av Lee, og samvittighetskvalene hans som stopper det neste oppdraget virker lite troverdige. Og det bringer oss over til neste problem: Chow Yun-fat blir her satt til å spille en stort sett uttrykksløs og steinansikt-utstyrt morder. Dette fører til at lite av Chows vanlige sjarm skinner igjennom, og karakteren hans blir temmelig uinteressant (og, med tanke på de overnevnte samvittighetskvalene, lite troverdig). Også Mira Sorvino spiller furtent og lite sympatisk. Den eneste vagt interessante karakteren er Rookers Stan Zedkov, som dessverre har lite annet å gjøre i filmen enn å løpe rundt og komme for sent til alle skudd- vekslingene. Skuddvekslingene er da også filmens neste problem; THE REPLACEMENT KILLERS klarer nemlig aldri å bestemme seg for hva den vil være. Filmen åpner med realistisk og korrekt bruk av håndvåpen (Weaver stance, for de innvidde), men vingler snart i alle mulige retninger, og pøser på med actionscener som virker delvis inspirtert av Woos - ahahah! - kule pistolfester, delvis av dølle Hollywoodske stå-bak-dørkarmen-og-skyt-på-skurken-bak-hjørnet-pistolkamper, og delvis av arcadespill av typen TIME CRISIS. Og selv om Fuqua nok fikk et par gode tips og råd av onkel Woo under innspillingen, er det tydelig at han ikke er helt stø i faget Korrekt og Spennede Koreografi av Pistolkamper; Chow spinner mye rundt sin egen akse i slow-motion og pumper skurkene fulle av bly, men det er lite dynamikk i actionscenene, og de som forventer seg gigantiske blyfester i THE KILLER eller HARD-BOILED-klassen vil bli skuffet. Det siste ankepunktet er den utrolig amatørmessige og plagsomme musikken filmen er utstyrt med. Musikken er levert av en Harry Gregson-Williams, som tidligere har vært med og mekket musikk for filmer som BROKEN ARROW og THE ROCK, og i så måte kommer det kanskje ikke som noen stor overraskelse at musikken er overdrevent bombastisk og dynamisk. Absolutt ALLE dynamiske bevegelser i filmen - innsetting av pistolmagasiner, o.l. - reflekteres i musikken, og det hele blir fryktelig masete etterhvert. Likevel, filmen er på ingen måter elendig, men den bærer for mye preg av å være regissert av en debutant. Undertegnede krysser derfor fingrene og håper THE CORRUPTOR blir en bedre film, som kan være med på å styrke Chow Yun-fats posisjon i Hollywood mer enn THE REPLACEMENT KILLERS gjorde.
|
