USA 2000 Regi: Wolfgang Petersen Manus: William D. Wittliff, Bo Goldman Foto: John Seale Musikk: James Horner Medv: George Clooney, Mark Wahlberg, Diane Lane, Mary Elizabeth Mastrantonio, William Fichtner, John C. Reilly, Michael Ironside, Cherry Jones, John Hawkes, m.fl.

I overgangen mellom oktober og november, 1991, var helvete bokstavelig talt løs på østkysten av USA. To mildt sagt hissige værfronter slamret brutalt inn i de døende restene av orkanen Grace og blåste den opp til en monsterstorm av fryktinngytende proporsjoner. Og midt i katastrofens sentrum befant sverdfiskeskuta Andrea Gail seg... THE PERFECT STORM er en katastrofefilm av det gamle slaget, og fordeler følgelig sin dramatiske kroppstyngde utover en relativt tradisjonelt konstruert grunnmur. Det betyr i praksis at drøyt den første timen går med til å introdusere oss for det som skal bli katastrofens ofre, før actionhelvetet bryter løs.       Hovedofferlammene er en ikke helt sammensveiset gjeng med hardbarkede sverdfiskere fra den tradisjonsrike fiskebyen Gloucester. Kapteinen er Billy Tyne (George Clooney) - populær fordi han er kjent for å finne de beste fiskestedene, mindre populær idet vi møter ham, fordi den siste fangsten var av heller ynkelig størrelse. En blanding av såret stolthet og mer presserende, økonomiske behov fører til at Billy nesten umiddelbart setter ut til sjøs igjen, med et grettet mannskap på slep: Bobby (Mark Wahlberg), Murph (John C. Reilly), Bugsy (John Hawkes), Sully (William Fichtner) og Alfred Pierre (Allen Payne). På vei ut til det som skal bli deres livs verste mareritt, fisker, slåss, fisker, fisker og fisker de, og vi lærer dem noenlunde å kjenne. Og så går startsignalet, og helvetesekspressen raser avgårde... THE PERFECT STORM er en katastrofefilm av det gamle slaget, men den skiller seg likevel fra sine eldre forgjengere (EARTHQUAKE, THE TOWERING INFERNO, osv) på et viktig punkt: THE PERFECT STORM er ikke fiksjon. Med det i bakhodet vil det strengt tatt ikke være en spoiler å røpe hva skjebnen til Andrea Gails mannskap ble; dette er en sann historie, og filmens slutt er tilgjengelig for alle å lese i nyhetsmateriale fra 1991. Likevel: de som ikke følger med i nyhetsbildet vil kanskje verdsette den ekstra spenningen uvissheten fører med seg, så det er kanskje, for en gangs skyld, på sin plass å holde kjeft om historiske fakta. Uvisshet eller ei, filmen er uansett hårreisende intenst spennende. Ubåthøvding Wolfgang Petersens katastrofale actiondrama er basert på Sebastian Jungers bok av samme navn - et velansett journalistisk verk som i skrivende stund har ligget på New York Times' bestselgerliste i over to år. På omslaget til mitt eksemplar av boka står blant annet Newsweek-sitatet "A white-knuckle... adventure." Sitatet kunne like gjerne ha vært skrevet om filmen; når det stormer som verst er det slett ikke flaut å gripe seg selv i å tviholde på kinosetets armlener. Wolfgang "DAS BOOT" Petersen har mer erfaring enn de fleste med å skape spenning til sjøs, og her trekker han de fleste spenningstriksene han har opp av lommene for å triple hvilepulsen og gjøre deg blek av skrekk. All ære for filmens intense spenning kan likevel ikke utelukkende legges på Petersens skuldre. Vissheten om at dette faktisk har skjedd, hever spenningsopplevelsen opp på et helt annet nivå. Man bryr seg gjerne mer om hva som skjer med stormes ofre ettersom de er ordentlige, ikke oppdiktede mennesker. Noe av denne effekten trekkes riktignok ned av manusets tidvis overdrevent kunstige dialog ("You're a goddamn swordboat captain."), og av James Horners unødvendig konstante musikklegging, men såfremt man ikke er forferdelig ensporet og lite storsinnet, burde ikke det ha mye å si for den generelle filmopplevelsen. En god spenningsfilm overbeviser og trekker deg inn i handlingen. En god spenningsfilm er like intenst spennende hver gang man ser den, selv med kunnskapen om hva som skjer liggende i bakhodet. THE PERFECT STORM kvalifiserer på alle punkter. Se filmen. Les boka. Eller omvendt.