|
|
|
Regi:
|
 Etter at videostjerna Tarantino hadde tatt den kinogående delen av verden med storm med sitt B-film-referanseshow PULP FICTION, ble det plutselig skikkelig populært å lage filmer rikt befolket av hippe skurker og andre moralsk tvilsomme karakterer som vrøvlet i vei om hamburgere og gamle og glemte filmer mellom kuleregnskurene. Ikke minst hos Narvesenkrimstjerna Elmore Leonard kimet telefonen ekstra mye i etterkant av Tarantinos monsterhit, og resultatet lot ikke vente lenge på seg. Båndvognfilmer som GET SHORTY, JACKIE BROWN og TOUCH fulgte trofast etter hverandre inn i kinosalene som antarktiske pingviner på vei over lumske sprekker i isen. Men en Dutch-film skilte seg litt ut fra mengden - en film regissert av en kar som ikke hadde hatt en hit på ti år, med en tomatbekjempende gråhåring og ei anakondadengende snelle i hovedrollene. Filmen heter OUT OF SIGHT og er intet mindre enn den nye leksikondefinisjonen på hvordan en skikkelig Elmore Leonard-adapsjon skal gjøres. Premisset for historien som fortelles i OUT OF SIGHT er et klassisk "what if"-tankespill; hva om en notorisk bankraner og en føderal marshall falt for hverandre? George Clooney spiller rollen som den frekt kjekke bankraneren Jack Foley, mens yndige Jennifer Lopez trer inn i rollen som den elegante marshall Karen Sisco. Skjebnen vil det slik at de to turtelduene kastes sammen i bagasjerommet på en fluktbil, med Jacks gamle kompis, Buddy (Ving Rhames), bak rattet. Den ukomfortable situasjonen til tross - positive gnister oppstår, og de to planter seg selv dypt i bakhodet på hverandre - på hver sin side av loven... Noe mer av historien skal ikke røpes her - den må heller ses, oppleves og nytes på egenhånd. Som film og Elmore Leonard-bokadapsjon har blitt et OUT OF SIGHT praktstykke uten like. I motsetning til en tidligere Leonard-adapsjon som GET SHORTY, nøyer ikke OUT OF SIGHT seg med å trofast gjenskape bokas karakterer og historie i celluloid-form. I regissør Steven Soderbergh og manusforfatter Scott Franks trygge hender blir Leonards originale historie springbrettet for et høyere sprang opp på kvalitetsstigen. Frank og Soderbergh hogger opp den lineære historien i logiske småbiter og limer den sammen igjen i ny rekkefølge som, i tillegg til å være elegant, føles veldig naturlig. Elegant og naturlig er også stikkordene som i høyeste grad summerer opp Soderberghs regi- og klippestil. Bildene er elegant iscenesatt og festet til film av kameramann Elliot Davis, med nøye gjennomtenkte fargepaletter i hver eneste scene. I Miami dominerer gul og oransje, mens Detroit forutsigbart nok fremtrer som et nesten monokromatisk og urbant helvete på jord, i iskalde, blå toner. Davis' flotte bilder er klippet sammen av Anne V. Coates, som sammen med Soderbergh har kommet frem til en imponerende naturlig og ikke minst riktig klipperytme, som fremheves nesten som filmatiske punktum med intelligent bruk av korte bildepauser. Elskovsscenen mellom Clooney og Lopez er i så måte den som står frem som det mest innlysende eksempelet på filmens elegante klippestil; kryssklipping (som forøvrig er rappet fra DON'T LOOK NOW) mellom parets innledende, flørtende dialog i hotellets bar og selve elskovsscenen på hotellrommet, med nøye gjennomtenkt fokusering av lydbildet. Lyden fortjener også en kommentar. Eller mer spesifikt - musikken fortjener en kommentar. Den er funky som fy, og er levert av den irske DJen David Holmes, som ikke overraskende har laget lignende musikk før (først og fremst albumet LETS GET KILLED). Skuespillerne må selvsagt også få sine respektive pass påskrevet, uten at noen av dem har noe å frykte av den grunn; alle sammen gjør en kjempejobb, og det er vanskelig og nesten urettferdig å trekke frem noen av dem spesielt. Det bør likevel sies at kjemien mellom Clooney og Lopez er gnistrende perfekt, og filmen hadde neppe vært like god hvis ikke. Ving Rhames gjør magiske ting med sin i utgangspunktet ganske magre rolle som Buddy, og gjør ham til en langt mer interessant person enn han fremsto som i Leonards bok. Steve Zahn på sin side, gjør en kriminell og mer angstfyllt, men likefullt mennskelig og morsom variant av slacker-rollen han spilte i Linklaters SUBURBIA. Og Don Cheadle imponerer i sin rolle som skurken Maurice "Snoopy" Miller med et skuespill som gir en assosiasjoner til en spent fjær som når som helst kan gå av. OUT OF SIGHT er en kriminelt poetisk film. OUT OF SIGHT er en "kuuul" film. OUT OF SIGHT er en sexy film. OUT OF SIGHT er en film man absolutt ikke bør gå glipp av.
|
