|
|
|
Regi: |
 På begynnelsen av syttitallet produserte det japanske filmselskapet Toho en serie på seks filmer basert på Koike og Kojimas verdenskjente 110-binds gekiga, LONE WOLF AND CUB. Disse filmene tok blodsprut-faktoren i samurai-filmene til nye, uante høyder, men ble likevel møtt med relativt lunken respons i hjemlandet. Til tross for, eller kanskje fordi, at den store suksessen uteble, forsøkte Toho å blåse liv i nok en samurai-serie basert på en annen Koike og Kojima-gekiga, LADY SNOWBLOOD. Toho lurte smellvakre Meiko Kaji over fra det konkurrerende selskapet Toei og hitserien hun spilte i, SCORPION: FEMALE PRISONER. I tillegg hyrte de inn favorittregissøren hennes (Toshiya Fujita) for å blidgjøre henne. Resultatet ble to filmer, produsert i henholdsvis 1973 og 1974. Den første filmen fortalte historien om hvordan Yukis foreldre ble mishandlet og drept, og hvordan Yuki vokste opp med det formålet å hevne dem ved å ta livet av de ansvarlige. Filmen sluttet med en hardt skadet Yuki, som etter å ha fullført oppdraget sitt, sjanglende bort fra åsstedet... LADY SNOWBLOOD: LOVE SONG OF VENGEANCE tar opp tråden kort tid etter. Tiden har leget Yukis sår, men tidens tann har også gnagd hardt på adoptivforeldrene hennes, og begge to har dødd av alderdom. Etter å ha besøkt deres grav blir Yuki snart tatt til fange av myndighetene, som dømmer henne til døden ved hengning for å ha myrdet trettisju mennesker. På vei til galgen blir hun derimot reddet av en gruppe mennesker som snart viser seg å tilhøre statens hemmelige politi. De tilbyr henne frihet, mot at hun jobber for dem som spion og leiemorder. Motvillig går hun med på å spionere på Ransui (Juzo Itami), en lokal politisk aktivist som skaper trøbbel for myndighetene. Ransui viser seg likevel snart å være en smart og ærlig kar, og Yuki skifter snart side. Dermed er helvete løs, og det hele tårner seg opp til et veritabelt blodbad... Film nummer to i serien om Yuki og hennes lynende sverdblad ble også den siste, og noe av dette henger nok kanskje sammen med at konseptet nok ikke lar seg strekke over flere filmer slik som med LONE WOLF AND CUB. Yuki fullførte livsoppgaven sin allerede i den første filmen, og i så måte virker ethvert forsøk på å drive historien videre en tanke hult. Likevel, den NIKITA-aktige vrien på historien (over ti år før Luc Besson fikk ideen til NIKITA, vel og merke) fungerer til en viss grad. Basisideen bak disse filmene er at, omtrent halvveis inne i filmen, blir en eller flere av Yukis slektninger eller venner fornedriget og tatt av dage av en gjeng skikkelig onde skurker. Skurkene fortsetter å være onde på generelt grunnlag utover mot slutten av filmen, og når Yukis hevntermometer til slutt har nådd kokepunktet, tar hun en grusom, blodsprutende hevn over dem. I så måte skuffer ikke LADY SNOWBLOOD: LOVE SONG OF VENGEANCE. Alle de påkrevde elementene er her, og ja, det blir riktig blodig til slutt. Filmen tilfører derimot ikke genren noe nytt, og plankekjøringen gjør at det hele blir littegrann ensformig. En del eksperimentell og interessant kameraføring, i tillegg til nydelige og elegante Meiko Kaji, gjør likevel filmen verdt å se, ikke minst for fans av genren. En av hovedrolle-innehaverne, Juzo Itami, tok forøvrig livet av seg vinteren 1997, etter å ha blitt forfulgt og plaget av pressen. Han ble 64 år gammel.
|
