|
|
|
|
|
|
| For unngå mailbomber av typen Ekstra Stor og lignende utøy, tenkte jeg muligens det ville være en god ide å forklare slike ting som mitt eget utgangspunkt for anmeldelsene mine (hva ser jeg primært etter i en film, osv?), hva de forskjellige delene av Flimmer & Scanlines er for noe, og så videre. Spenn sikkerhetsselen og hold dere fast. |
|
|
| (( Hvem pokker er jeg? )) |
|
Hvis du ikke har lest no.kultur.film
over en lengre periode, er dette helt klart et legitimt spørsmål.
Jeg er rett og slett en filminteressert kar som vel kan sies å jobbe innenfor "industrien" - i alle fall i periferien av den et sted. Jeg jobber som kinomaskinist på Filmens Hus i Oslo, og er "fast frilansskribent" for film & kino. Navnet er, for ordens skyld, Geir Friestad, og jeg ble en gang i tiden sånn halvveis indirekte bedt om å smøre sammen filmanmeldelser for overnevnte no.kultur.film. Som sagt så gjort. Jeg tok de første famlende skritt med en kort anmeldelse av MIMIC, og etter det har det vært liten grunn til å se seg tilbake. Nå til dags skriver jeg anmeldelser når jeg føler for det, som oftest om mindre kjente filmer, gjerne av asiatisk opprinnelse. Med et par føtter solid plantet vennskapelig innenfor anime-industrien er jeg også den personen i Norge som er best kvalifisert til å skrive om japansk tegnefilm (nemlig!), noe jeg da også gjerne gjør. |
|
|
| (( Hva jeg ser etter i en film )) |
|
Film er et mangfoldig medium, og det kan være både kunst såvel som
enkel, hjernedød underholdning. En film behøver ikke fortelle en
historie eller inneholde et plott. Ei heller skuespillere, musikk eller
dialog er påkrevd.
Det som primært gjør en film til en film, er det visuelle, og det er dette elementet som er det viktigste for meg når jeg ser en film - hvordan den er fotografert og klippet sammen, samt eventuelle andre visuelt betonte elementer. Historie, skuespill og andre sekundære elementer er, for mitt vedkommende, bare ekstra krem på kaka. Dette er likevel ikke ensbetydende med at jeg kun ser på det visuelle; jeg kan godt slumpe til å elske en film på grunnlag av andre kvaliteter (jfr. FUCKING ÅMÅL), selv om det er de visuelle aspektene jeg primært vektlegger. |
|
|
| (( Karakterskalaen )) |
|
Til å begynne med benyttet jeg meg av karaktergradering av filmene,
slik veldig mange andre gjør, men det er nå saga blott! Med overgangen
til et nytt årtusen (uansett hva kverulerende mattenerder mener om
akkurat dét) føles det riktig å fornye seg litt. Og for min del betyr
at det jeg kaster karakterene på skraphaugen. Det er en dum og
unyansert måte å bedømme filmer på uansett. Istedet satser jeg på å la
teksten i langt større grad fortelle om filmenes kvaliteter (eller
manglende sådan).
De gamle omtalene får lov til å beholde sine karaktergraderinger, dog, og i så måte er det vel greit at jeg forklarer skalaen: I likhet med det britiske filmbladet Empire, gir jeg filmene karakterer fra en (dårligst) til fem (best) stjerner. Hvis en film får mindre enn en stjerne kan du trygt regne med at jeg virkelig hatet den. Og når det først er sagt, bør jeg vel også presisere at det som presenteres på disse websidene hovedsaklig dreier seg om MINE meninger. Selv om jeg vel til en viss grad forsøker å holde meg objektiv, lar jeg ikke sjansen til å brutalt høvle og kveste en film gå fra meg hvis jeg mener den fortjener det. Erfaringen så langt tilsier at enkelte har problemer med å godta dette. Du kan herved anse deg selv som advart. |
|
|
| (( Hva de forskjellige seksjonene inneholder )) |
|
|
|
|
| (( Feedback )) |
| Hvis du har kommentarer eller spørsmål til anmeldelsene, eller om film generelt, er det bare å ta kontakt. Adressen er geir@portman.org. Spammere bør derimot holde fingrene av fatet. Hvis ikke: vær forberedt på å kunne oppleve at jeg legger min pasifistiske holdning til side og brekker hver eneste lille knokkel i den uverdige kroppen din, helt til du ikke lenger er i stand til å spre den virtuelle møkka di på verdensjordet. Spamming er, for å hamre poenget inn, UAKSEPTABELT. |