|
|
|
Regi: |
 "American millionaires must be all quite mad. Perhaps it's something they put in the ink when they print the money." Midt i Austin sentrum ligger den gamle, verneverdige kinoen The Paramount Theatre, og som et ledd i verneplanen arrangeres det hver sommer et kino- program bestående av gamle og nye klassikere i god blanding med gamle serier fra førtitallet (BATMAN og THE SHADOW, blant annet), korte tegne- filmer og trailere for kommende Paramount Theater-filmer. En nesten årlig gjenganger er Audrey Hepburn-klassikeren BREAKFAST AT TIFFANY'S, og denne sommeren ble overnevnte klassiker sluppet løs på et ivrig publikum i selskap med Hitchcock Lite-komedien HOW TO STEAL A MILLION under samle-overskriften "Adorable Audrey." I HOW TO STEAL A MILLION spiller Audrey Hepburn rollen som Nicole - datter av den legendariske kunstsamleren Charles Bonnet (Hugh Griffith). Bonet låner bort den tilsynelatende uerstattelige og legendariske statuetten Venus av Cellini til et prestisjetungt parisisk museum. Det oppstår derimot et problem i og med at statuetten er falsk - den ble laget av Nicoles bestefar, og slett ikke av Cellini slik Nicoles far utgir den for å være. En eventuell forsikring av statuetten krever at den gjennomgår en teknisk undersøkelse - en undersøkelse som vil avsløre statuetten som falsk. Dette vil være den rene katastrofe for Bonnet, som driver med forfalskning av Van Gogh-malerier for å ha penger på kontoen. For å avverge katastrofen ber Nicole gentleman-tyven Simon Demott (Peter O'Toole) om hjelp til å stjele statuetten før den får gjennomgått den tekniske undersøkelsen... "They don't make'em like this anymore" er et uttrykk som i nesten faretruende høy grad kan fungere som beskrivende for HOW TO STEAL A MILLION, for dette er en fornøyelig liten komedie av den gamle skolen, med litt spenning og romantikk med på kjøpet. Selv om den første halvdelen av filmen nesten er på grensen til å være drepende kjedelig, tar det hele seg betraktelig opp idet løpet er halvkjørt. Når Nicole og Simon endelig setter innbruddsplanene sine i aksjon klasker nemlig filmen inn høygiret, og det hele farer avgårde i høyt tempo, med fin humor og finurlige ideer (måten de to stjeler statuetten på er særdeles oppfinnsomt og underholdende å se på) på løpende bånd. I likhet med BREAKFAST AT TIFFANY'S er filmen også godt hjulpet av et godt karakter- galleri og fin innsats fra skuespillerne. Ekstra gullstjerne i margen til gamle Lawrence av Arabia - Peter O'Toole - for hans innsats som Simon Demott. Og Hepburn flyter som vanlig trygt på sin innebygde sjarm og karisma, til alles store glede. Selv om filmen gjevnt over er virkelig fornøyelig, ender den likevel opp med en noe lavere karakter enn man kanskje kunne forventet, rett og slett fordi den første halvdelen av filmen trekker ned ganske mye. Men se filmen likevel! Sammen med gode venner, vel og merke. Et lite apropos til slutt: de som måtte være interessert i mer informasjon om The Paramount Theatre og det årlige Summer Film Classics-programmet kan vri rattet på webbrowseren i retning www.theparamount.org. Kinoen er vel verdt et besøk eller fem om du skulle slumpe til å befinne deg i Austin på den rette tiden av året, og billettprisene er særdeles hyggelige.
|
