|
|
|
Regi:
|
 I likhet med storebror Hollywood, baserer Hong Kong-gutta seg i stor grad på trender når de lager film; en stund er det bare wu xia-æksjon som teller, før heroic bloodshed overtar, bare for å bli trampet på av Stephen Chow-komedier, og så videre. Trenden som har ridd Hong Kong i det siste, er action-filmer som baserer seg mer på karakter-utvikling enn action, og en av disse er den Jet Li-utstyrte action-komedien HITMAN, produsert av Hong Kongs nye gullbukse-kledde filmmann, Gordon Chan (regissøren av ARMAGEDDON, BEAST COPS, etc). HITMAN starter relativt lovende med drapet på en gammel japansk røver av en businessmann. Morderen er en mystisk, profesjonell drapsmann som går under navnet King of Killers, og er beryktet og berømt fordi han ikke tar noe honorar for å ta folk av dage - på vigilantisk vis dreper han kun mennesker som fortjener å dø. Uheldigvis for King of Killers hadde gamle Tsukamoto opprettet et hevnfond på $100 millioner i forkant, og pengene går til den som klarer å ta rotta på Tsukamotos morder. Ikke overraskende kryr det plutselig av profesjonelle drapsmenn i Hong Kong - inkludert Eiji Tsukamoto, den gamle businessmannens sønnesønn. Det er her Jet Li kommer inn, som fastlending på jakt etter en godt betalende jobb, slik at han kan dra tilbake til Kina og bygge hus for sin mor. Han prøver seg som leiemorder for en lokal gjeng, men er altfor snill til å ta gode mennesker av dage, og får kjapt sparken. Han gir likevel ikke opp, og blir med i jakten på King of Killers. Her treffer han en lurendreier spilt av Eric Tsang, som ansetter seg selv som Jets agent. Dermed er lista lagt, og jakten er i gang. Gigi Leung dukker opp underveis som Eric Tsangs datter, og den alltid like elegante Simon Yam spiller den mystisk politimannen som stadig vekk lurer i skyggene... HITMAN har blitt en fornøyelig, men uspektakulær film. Som nevnt i innledningen, blir karakter-utviklingen ansett for å være mer viktig enn action-sekvensene, og det har dessverre blitt filmens svake punkt, i og med at utforskingen av karakterene på det beste bare halvhjertet. Den som kommer best ut av det er Eric Tsang, som nok en gang viser hvilken ypperlig skuespiller han er. Gigi Leung og Simon Yam har stort sett blitt tildelt vase-aktige roller, og gjør ikke særlig mye mer ut av dem. Action-favoritt Jet Li leverer en helt grei rolletolkning, og flyter som vanlig i stor grad på sin innebygde sjarm og karisma, men hard-kår Jet-fans vil neppe finne det nødvendig å teipe fast haka med gaffer-tape i forkant av action-scenene hans i HITMAN; de vil ha sett Jet gjøre dette før, bare på bedre vis. Filmen er likevel ikke helt håpløs. Til tross for en litt ugjevn rytme, og en langdryg start, tar HITMAN seg kraftig opp mot slutten når Jet endelig får lov til å gjøre "sin greie," og frem til da har Eric Tsangs rolletolkning i stor grad holdt det hele flytende. Med andre ord - en severdig, men noe middelmådig film.
|
