|
|
|
Regi:
|
 Wong Jing er i manges øyne selve personifiseringen av det enorme karriere- jaget som regjerer i Hong Kong - han lager film med ett mål for øyet, nemlig å tjene penger. Masse penger. Den sikreste måten å ordne dette er å finne frem til en standard måte å lage film på som publikum ser ut til å like, og melke dette så mye som mulig. Wong Jing har trykket denne filosofien til sitt bryst, samtidig som han har hevet listen et par hakk; hvorfor nøye seg med å lage EN film om gangen når en kan lage MANGE filmer om gangen? Mer film burde tilsi enda større box office-inntekter, og den godeste regissør Wong er i dag kjent som den aller største samlebånds-regissøren i Hong Kong, som gjerne har to eller flere filmer i produksjon samtidig. Regissør Wong skyter med andre ord med hagle, og han har en relativt gjevn strøm av bomskudd på samvittigheten. Men av og til slumper han til å treffe et sted i nærheten av tieren... HIGH RISK åpner med en terrorist-aksjon som ender med at politimann Kit Lees (Jet Li) kone og barn blir drept av en bussbombe. Lee forlater politiyrket, plaget av skyldfølelse over tapet av sin familie. To år senere. Lee har nå tatt seg jobb som livvakt for actionstjernen Jackie Lone (Jackie Cheung), som er berømt fordi han tilsynelatende utfører alle filmstuntene sine selv. I realiteten er det Lee som utfører dem, mens Lone tar æren. Lone blir invitert til en fest på et av Hong Kongs mer fasjonable hotell i anledning en utstilling av uvurderlige russiske kronjuveler og smykker. En gjeng med skurker kræsjer festen, med det mål for øyet å rappe godsakene. Holdt fange, med fare for liv og lemmer, må Lone til slutt vise litt ryggrad og gjøre noe fornuftig uten Lees hjelp... HIGH RISK er, for de som ikke klarte å tyde det utifra min relativt korte og tildels vage historiesammendrag ovenfor, en parodi på DIE HARD. Det er også samtidig en relativt nådeløs satire av Jackie Chan, som støtt og stadig blir fremstilt som "actionhelten som utfører alle stuntene sine selv," noe som ikke er korrekt, for de av dere som lurte. Bruce Lee blir også parodiert, men dette er mer for ren moro skyld, og ikke satirisk ment. Og sist, men ikke minst, får arthouse regissør Wong Kar-Wai sitt pass påskrevet, i en kort sekvens som parodierer hans typiske stop-motion klippestil i så stor grad at den like gjerne kunne ha vært editert av Wong Kar-Wai selv. Vel, hvor på målskiven plasserte Wong haglladningen sin denne gang, da? Ikke midt i innertieren, i alle fall, men ikke helt utenfor skiven heller, hovedsaklig fordi Wong som regel flink er til å fylle filmene sine med kule skuespillere - så også i denne filmen. Jet Li er alltid underholdene, uansett hvor bra eller dårlig resten av filmen er, og Jackie Cheung scorer en haug med poeng for den hysteriske Bruce Lee-imitasjonen sin (en kulere nunchaku- scene enn den man finner i slutten av filmen skal man lete lenge etter). Chingmy Yau (finnes det en eneste Wong Jing-film hun IKKE har spilt i?) er søt som vanlig. Charlie Yeung, som enkelte kanskje vil kjenne igjen fra FALLEN ANGELS, gjør også en helt grei innsats. Actionscenene, som er koreografert av Corey Yuen, er også stort sett av høy kvalitet. Det eneste jeg egentlig har å utsette på filmen, er at Jet Li ikke blir tildelt en stor nok del av actionkaka (han har kun en stor kampscene i filmen). Filmen er også totalt ute av kontroll til tider, men det er lite hensiktsmessig å klage over slikt i en Wong Jing-film. Man kan like gjerne klage over at bølgene slår for langt eller for kort innover på stranden man ligger og slapper av på om sommeren...
|
