|
|
|
Regi:
|
 I sin anmeldelse av Wong Kar-Wais forrige film, CHUNGKING EXPRESS, skrev den anerkjente filmkritikeren Roger Ebert at "this is the kind of movie you'll relate to if you love film itself, rather than its surface aspects such as story and stars. It's not a movie for casual audiences, and it may not reveal all its secrets the first time through [...]." Det kunne like gjerne vært FALLEN ANGELS Ebert beskrev, kanskje i enda større grad enn CHUNGKING EXPRESS. I likhet med CHUNGKING EXPRESS forteller FALLEN ANGELS to vidt forskjellige historier, men istedet for å lappe dem sammen på midten, blir de her tvinnet sammen og fortalt om hverandre. Den ene historien handler om en profesjonell leiemorder (Leon Lai) ved navn Wong Chi-Min, og hans agent (Michelle Reis). Agenten, som etter langt samarbeid har begynt å falle for sin arbeidsgiver, rydder opp i leiemorderens leilighet hver kveld, masturberer på sengen hans, og går gjennom søppelet hans. Det hele minner litt om Faye Wongs konstante gjennomgang av Tony Leung Chiu-Wais leilighet i CHUNGKING EXPRESS. Den andre historien dreier seg om den stumme He Qiwu (japanske Takeshi Kaneshiro, som spilte den ananasspisende politimannen i CHUNGKING EXPRESS), som bryter seg inn på andres arbeidssteder etter stengetid for å drive butikk om natten. Etterhvert forelsker han seg i en tilfeldig møtt jente (Charlie Young) og fatter interesse for videofilming. Historiene i seg selv er ikke så veldig interessante, selv om Kaneshiros ville påfunn er ganske underholdende, men det er da heller ikke poenget med denne filmen, som fungerer best som del to av CHUNGKING EXPRESS (filmfans kan more seg med å plukke opp alle referansene til den forrige filmen). Hovedpoenget med FALLEN ANGELS er den utrolig vakre cinematografien til kameramann Christopher Doyle som, kombinert med et flott soundtrack bestående av Scorn / Massive Attack-aktige seige beats og cantopop, skaper en behagelig stemning nesten på høyde med BLADE RUNNER. Filmen har noen få svake punkter (Faye Wong er ikke med, og Wong Kar-Wai har ikke John Woos evne til å gjøre pistolkamper heftige OG oversiktlige), men de er ikke på langt nær store nok til ødelegge for sluttproduktet. Mangelen på en interessant historie er bare plagsomt for de som insisterer på at en historie er en films viktigste element. Sett av en mørk høstkveld når det regner og er skikkelig guffent ute, skru opp varmen inne littegrann, kryp opp i sofaen sammen med en god venn eller venninne og NYT denne filmen back-to-back med CHUNGKING EXPRESS for best effekt. :-)
|
