|
|
|
Regi:
|
 Med unntak av det ferskeste kapittelet i Star Wars-sagaen, er det neppe noen film som har blitt hypet like mye opp i tretoppene som Kubricks bokstavelig talt siste film. Mye har blitt sagt, trodd og antatt om filmen i forkant - mesteparten av det ville rykter freidig plantet av Kubrick selv før han pakket kofferten og la ut på siste tur i himmelraketten. Fakta er at EYES WIDE SHUT viser seg å være en (visstnok) relativt trofast adapsjon av Arthur Schnitzlers Fraud- freidige "Traumnovelle." Utgangspunktet for historien er som følger (grunnet et prekært anfall av tretthet og latskap er nedenforstående plottsammendrag rappet fra byråets vaskeseddel): William (Tom Cruise) og Alice Harford (Nicole Kidman) lever i et harmonisk ekteskap på Manhattan. Paret tilhører den øvre middel- klassen, lever godt på Williams legepraksis og forguder datteren Helena. Men det er tegn som tyder på at paret drømmer å utforske hva som finnes utenfor ekteskapets rammer. Åpenlys flørting med andre i et juleselskap fører til en krangel om erotiske fantasier. Når William hører at Alice var tiltrukket av en marineoffiser de traff på ferie, mister legen likevekten. Han legger ut på en ferd i New Yorks dunkle og dampende natteliv som setter moralen på harde prøver. Nysgjerrigheten kan koste William ekteskapet - og kanskje livet... I løpet av sin lange og nesten sykelig perfeksjonistiske karriere, klarte Kubrick, i tillegg til å skvise ut en håndfull filmer av varierende kvalitet, å bygge opp en solid fanskare. En fanskare som nok har en høyere prosentandel tilsynelatende intellektuelle, tilbakelente, goatee-kløende og sort pologenser-bekledde enn i for eksempel tilsvarende Star Trek og Tolkien-fanbaser. Kubrick-fansen er ikke noe bedre enn sine nerdete kollegaer, dog. De kler seg kanskje ikke ut som Spock eller Xena ved enhver festlig anledning, men du kan banne på at de opererer med like store skylapper og smalt tunnelsyn som en enhver annen serienerd når de blir presset opp i et hjørne og konfrontert med svakheter i mesterens filmer. Det er derfor med livet som innsats jeg tar sats og legger en heller lunken omtale av EYES WIDE SHUT på bordet. Kubrickgroupiene vil sannsynligvis, røde i ansiktene og eitrende sinna, strekke seg etter netiquette-FAQen for å brette spisse papirfly de kan kaste i øyet på meg, mens resten av verden sikkert vil trekke på skuldrene og gi en stor elg i hva jeg eventuelt måtte finne på å mene om EYES WIDE SHUT, politikere, de små, avlange pelsdyrene som lever på slettene i Afrika og limsniffere som tåkelegger hovedstadens trikkevogner med løse- middeleimen sin. Også vil det være en eller to sjeler der ute i den store verden som vil sitte hjemme i kjellerleiligheten hos mor og synes jeg er et gigantisk kjøtthue, uansett hva jeg nå enn skriver. Yeah. EYES WIDE SHUT er kjedelig. Filmen er nesten tre timer lang og FØLES slik. Når det er sagt, skal det også sies at jeg sikkert ikke er i besittelse av de rette forutsetningene for å kunne ha noen glede av filmens potensielle spenning, som har sitt utgangspunkt i flammende sjalusi og effektene av slike utstyrlige følelser. Jeg har - kanskje heldigvis - ikke opplevd virkelig intens sjalusi, og har heller ikke vært parkert i et mangeårig ekteskap med altfor velkjente og støv- samlende rammer, med et stadig voksende behov for spenning og forandring. Med andre ord ga ikke Kubricks film meg noe som helst, bortsett fra en skarve glede over dens tekniske kvaliteter (klipp og foto er glimrende) og et etterhvert presserende behov for å strekke på beina. Å jo, filmen hadde en ting til å by på: en haug med velformede kvinne- kropper i varierende grad av nakenhet. Men det visste dere vel på forhånd.
|
