|
|
|
Regi: |
 Ching Siu-Tung er en av mine favoritt Hong Kong-regissører. Sammen med Tsui Hark, som som oftest sitter i produsent-setet, satte han opp produksjons- selskapet Film Workshop, hvor det etterhvert har blitt produsert mye heftig og hakesleppende vakker film i løpet av det siste tiåret. Blant de mange kultfavorittene disse to karene er ansvarlige for, finner vi Swordsman-filmene, som er en serie filmer basert på en velkjent wu xia-roman. Den første, SWORDSMAN, kom i 1990, og var i stor grad et offer for "for mange kokker"- syndromet; filmen hadde hele seks regissører, og resultatet var noe usammenhengende og relativt kjedelig ræl. Oppfølgeren, SWORDSMAN II, kom to år senere, og var litt bedre. Antall regissører var nå begrenset til to (Ching Siu-Tung og Stanley Tong), og godt likte skuespillere som Jet Li, Rosamund Kwan og Brigitte Lin ble hyret inn til å tre inn i de viktigste rollene. Likevel, til tross for at filmen var utstyrt med noen av de kuleste ninjaene i filmhistorien, var SWORDSMAN II jevnt over en ganske langdryg, og ikke minst, forvirrende affære. Ett år senere prøvde Film Workshop seg NOK en gang, med oppfølger nummer to, THE EAST IS RED. De to første Swordsman-filmene fortalte historien om hvordan den godlynte sverdmannen Fox jaktet på de sagnomsuste Hellige Rullene, som tilsynelatende fortalte hvordan en kunne oppnå overnaturlige krefter. Jakten på disse hellige rullene foregikk over begge filmene, og i SWORDSMAN II ble flokken av konkurrenter enda større, i form av en gjeng makthungrige japanere, og superskurken Asia The Invincible (Brigitte Lin), som hadde oppnådd overnaturlige krefter ved å kastrere seg. På slutten av denne filmen var Asia The Invincible tilsynelatende ikke fullt så "invincible" som han/hun trodde, og både Asia og palasset hans/hennes rauset over klippekanten og ned i havet. THE EAST IS RED tar opp tråden en stund senere. Asia er ikke fullt så død likevel, og oppdager til sin forargelse at en haug med falske Asia'er har spredd seg som paddehatter utover Kina. Han/hun setter avgårde for å ta kverken på alle sammen. I tillegg dukker det opp en gjeng gærne spanjoler som OGSÅ er på jakt etter de fordømte Hellige Rullene. En ny flokk med japanere dukker også opp, og denne gangen er de utstyrt med et krigsskip som kan forvandles til en ubåt på et øyeblikks varsel. Og som ikke det var nok, dukker også Asias gamle konkubine, Snow (Joey Wong) opp igjen, og hun har opprettholdt Asias Sun Moon sekt mens Asia var tilsynelatende død. En Ming-offiser, Koo, er også med, og blir først venner med Asia, så uvenner, så fanget av Snow, som han så forelsker seg i, og redder, og, og... Forvirret? Det var jeg også, og sannsynligvis utgiverne hos den australske videolabelen Chinatown Video, også: "Only in The East Is Red will you see flying warships, lethal needles, jet powered boots and all manner of the greatest action going. Will Asia ever find out who s/he really is? Will Snow ever convince Asia of his unwavering love for her?!? Confused? You will be!" THE EAST IS RED er likevel ikke like forvirrende som Taylor Wongs THE THREE SWORDSMEN fra 1994, og det *er* faktisk - til en viss grad - mulig å følge med på historien her. På den annen side er kanskje ikke det noen god ide - THE EAST IS RED er nemlig så vanvittig over-toppen at den vil fungere best som camp komedie av det slaget en helst ser i festlig lag sammen med en del venner over en passelig mengde øl og potetgull. Jeg er også sterkt tilbøyelig til å tro at mesteparten av denne filmen er et resultat av en gedigen ute-av-kontroll fest i Film Workshops lokaler; her skjer det nemlig altfor mye sprøtt til at noen av de involverte kan ha vært ved sin fulle fem! Til tross for høy camp-faktor og seriøs mangel på kontroll, har likevel filmen visse filmatiske kvaliteter å by på; dette *er* tross alt en Ching Siu-Tung film! Alle Film Workshop-effektene er til stede; funky kameraføring, fargede filtre, vidvinkel-linser, tørris-og-lysstråler, og masse, masse levitering. I tillegg byr filmen på et knippe flotte skuespillere (Brigitte Lin og Joey Wong - hey hey hey!) og, som vanlig, nydelig musikk (den japanske musikken høres forøvrig ut til å være tatt fra SNK-spillet SAMURAI SPIRITS). Med andre ord: er du eventyrlysten, eller fan av noen av de involverte (primært Ching Siu-Tung, Brigitte Lin eller Joey Wong), er THE EAST IS RED verdt å få med seg. Hvis ikke kan du trygt styre unna.
|
