|
|
|
Regi:
|
 Franskmenn er rare. Da Oliver Stones NATURAL BORN KILLERS skapte furore rundt om i verden, ropte franskmennene spesielt høyt, siden et ungt, fransk par tilsynelatende kopierte sine helter fra NBK, og drepte et par personer på sin vei (inkludert en politimann, såvidt jeg husker). Filmer som DOBERMANN kan tyde på at problemet ikke var at det unge, franske paret kopierte anti-heltene fra NBK, men at karakterene de kopierte ikke var FRANSKE. Et par år med fransk sjåvinisme senere har vi nå fått "French Born Killers" servert, sammen med solide porsjoner BAD LIEUTENANT og litt WILLIAM SHAKESPEARE'S ROMEO & JULIET. Filmens plot er omtrent ikke-eksisterende, så det er ikke så veldig mye å fortelle om. Grovt sett handler det om en bande skruppelløse skurker som fordriver dagene med å lure politiet trill rundt samtidig som de raner banker og pengetransporter, hvis de da ikke er opptatt med å hive innpå store mengder alkohol, dop eller tyngre saker. Lederen for denne gjengen er Yann, med kallenavnet "Dobermann" (derav filmens navn). Akkurat som i NBK har denne filmen en politistyrke som er MEGET fast bestemt på at de skal få sperret Dobermann inne til ragnarok kommer, koste hva det koste vil. Verst av dem alle, er Tcheky Karyo i rollen som en kokainsniffende, Nils-Ole Oftebro-aktig Bad Lieutentant som terroriserer familier og mistenkte for å få informasjon og beviser. Uten å gå noe nærmere inn på selve handlingen er det bare å si at det hele selvfølgelig ender opp med en særdeles voldelig og ubehagelig konfrontasjon mellom Dobermann og Karyo... Filmen er teknisk sett veldig stilig, med masse fancy overganger (gutta på klipperommet har helt klart fått fingrene i et AVID-system, for å si det sånn) og overkul filming av debutant Jan Kounen. Den sære franske humoren er også tilstedeværende, og det hele drives fremover av et adrenalin-pumpende techno-soundtrack. Dessverre er det ikke så mye mer enn tomt rammeverk som drives fremover, og det hele begynner å gå på tomgang etter drøyt en time. Det er også tydelig at Kounen ikke har noen spesiell erfaring med å koreografere pistolkamper; her er det mest lynraske kutt, masse lyd og lys, men ingen oversikt. Alle behøver ikke overkoreografere slik Woo gjør, men de fleste kunne godt ha lært litt av hans evne til å koreografere ting på et *oversiktlig* vis. Likte jeg filmen, da? Tja, til dels. En del av volden var litt tung å svelge (verre enn ALIEN: RESURRECTION etter min mening), og jeg begynte som sagt å kjede meg etter den første timen. Likevel, ikke en film jeg angrer på at jeg fikk med meg - den var tross alt underholdende.
|
