|
|
|
Regi:
|
 Romantiske melodramaer er ikke akkurat det vestlige importører av Hong Kong- film hiver seg hodestups etter med sjekkheftet og distribusjonsavtalene klare i venstreneven og ansiktene fordreid av syke glis. Størsteparten av den gemene vestlige hop av kinogjengere og videotittere skynder seg derfor etter all sannsynlighet hutrende gjennom høstregnet og antar at Hong Kong-film utelukkende er synonymt med over-toppen-fandenivolsk kuler, krutt og kung fu- basert æksjon, samt en og annen døv komedie (kantonesiske puns er ikke lette å oversette, gitt!). At importørene ikke gidder å glede vestlige filmelskere med perler som C'EST LA VIE, MON CHERIE, HE'S A WOMAN, SHE'S A MAN og filmen som jeg skal skrive om her - COMRADES, ALMOST A LOVE STORY - betyr heldigvis ikke at de ikke eksisterer. Man er bare nødt til å legge ned litt mer arbeid i å få sett dem, og importere dem på egenhånd. COMRADES, ALMOST A LOVE STORY er, for de som ikke har skjønt det allerede, et romantisk melodrama, og ble rullet ut fra filmselskapet UFOs stall i 1996. Forkortelsen står for United Filmmakers Organization, for de som lurte, og selskapet har mer eller mindre spesialisert seg på denne typen filmer. Hovedrollene denne gang innehas av den alltid like severdige Maggie Cheung (som med denne filmen returnerte til filmindustrien i Hong Kong etter en tre år lang pause) og Leon Lai, som folk flest sannsynligvis sist så i Wong Kar-wais hyperfunky oppvisning i filmestetikk, FALLEN ANGELS. Historien starter 1. mars, 1986, idet toget fra Kina ankommer stasjonen i Hong Kong. Fastlendingen Li Xiao-jin (Leon Lai), som har dratt fra hjemstedet Wusih og kjæresten Xiao-ting (Kristy Yeung Kung-yu) på jakt etter drømmene sine og et bedre liv, bråvåkner og skynder seg ut på perrongen før toget tøffer videre. Etter en del om og men finner han frem til sin tante, som bor i et horehus, insisterer på at han skal tiltale henne som Rosie, og drømmer om skuespilleren William Holden, som hun møtte for mange år siden. Språkproblemer er det første problemet Xiao-jin møter i sin jakt på et bedre liv. Ute av stand til å snakke hverken kantonesisk eller engelsk blir han til å begynne med satt til å utføre enkle oppgaver hos den lokale slakteren. Situasjonen forandrer seg derimot tilsynelatende til det bedre den dagen han vandrer inn på en tilfeldig McDonald's-restaurant og har store problemer med å få stotret frem bestillingen sin. Bak kassen står nemlig den unge damen Li Chiao (Maggie Cheung), som takler mandarin like bra som kantonesisk. Chiao gir Xiao-jin et par gode råd, og hjelper ham blant annet med å få plass på et kveldskurs i engelsk. De to blir etterhvert gode venner, og mer til - noe som skal skape problemer for dem begge... COMRADES, ALMOST A LOVE STORY er en film som handler om mennesker, og som dermed flyter eller synker på kvaliteten på skuespiller-innsatsen. Med en storhet som Maggie Cheung på rollelisten er det dermed ingen stor overraskelse at COMRADES, ALMOST A LOVE STORY har blitt en aldeles ypperlig film, men også Leon Lai fortjener å nevnes for sin gode innsats som den sympatiske Li Xiao-jin. Heder og ære bør også lempes på de kollektive skuldrene til regissør Peter Chan og fotograf Christopher Doyle (som også spiller rollen som den noe underlige engelsklæreren i filmen), som har levert et herlig stykke sepia- tonet film som slett ikke er redd for å lunte avgårde i sitt eget tempo; det er få brutale kutt her, og regissør Chan er ikke redd for å la scener spille seg ferdig før han kutter videre - gjerne via en behagelig fade. Det hele er omkranset av relativt subtil og rolig musikk - blant annet en god del sanger av den populære sangerinnen Teresa Tang, som fungerer som en emosjonell rød tråd gjennom hele historien. Den kantonesiske originatittelen, TIM MAT MAT, er da også hentet fra en av Teresa Tangs sanger. For å summere det hele opp, så har COMRADES, ALMOST A LOVE STORY blitt en praktfull film som fans av Wong Kar-wais CHUNGKING EXPRESS eller Doyles elegante fotografistil gjerne bør gjøre litt ekstra innsats for å få sett. Moderne, MTV-oppdratt ungdom som begynner å sukke og stønne og se på klokka hvis ikke noe eksploderer på skjermen etter maks tre minutter kan derimot holde seg langt unna - slik at vi andre slipper på høre på masingen deres, i alle fall!
|
