|
|
|
Regi:
|
 I 1993 scoret en ung mann fra New Jersey ved navn Kevin Smith stort med en liten svart/hvitt-film av en komedie, filmet om kvelden etter stengetid i kolonialsjappa hvor Smith jobbet. Filmen var selvsagt den ustyrtelig morsomme og munnrappe CLERKS, som gikk sin seiersgang verden over etter at Miramax huket tak i den etter en visning på Sundance-festivalen det året. Plutselig var Smith blitt et relativt hett navn, i likhet med andre nye slacker-regissører som Quentin Tarantino og Richard Linklater, og før han visste ordet av det var han fullt i gang med sin andre film, MALLRATS, for Universal. Skrittet fra et $27.000 budsjett til et $6 millioners budsjett ble kanskje litt i meste laget for Smith, som leverte en film bare hardbarkede Smith-fans virkelig likte. *En* enslig filmkritiker skjønte likevel hva Smith forsøkte å gjøre da han laget MALLRATS, og skrev en anmeldelse av filmen som inspirerte ham til å begynne å skrive sin neste film allerede samme kveld. Det var begynnelsen på CHASING AMY... Etter en tegneserietegnet åpningssekvens ala MALLRATS begynner historien på en tegneseriefestival i New York City, hvor vi blir introdusert for Holden og Banky - to barndomsvenner fra Red Bank, New Jersey, som nå deler leilighet og produserer den populære tegneserien BLUNTMAN AND CHRONIC sammen. Ikke lenge etter møter vi også to andre, relativt viktige karakterer i filmen - Hooper X, og hans venninne, Alyssa, som Holden faller som et tonn murstein for. Det han ikke vet er at Alyssa slett ikke er heteroseksuell... Denne filmen, som endte opp med å bli Miramax' mest lønnsomme film i 1997, med $48 inntjent for hver investerte $1 (filmen hadde et budsjett på $250.000), endte også opp med å bli min favorittfilm i 1997. Kevin Smith er langt fra å være noen spektakulær regissør - noe han da også selv innrømmer ganske velvillig - men han er en dyktig forfatter, og han skriver morsom, intrikat og ikke minst underholdende dialog. De som likte dialogen i CLERKS og MALLRATS vil ha mye å hente også her, selv om CHASING AMY slett ikke er en ren komedie fra start til ende. Siste halvdel av filmen er ytterst seriøs, og i stor grad personlig, og det er denne delen - kombinert med de lettere sidene, og det gjennomført gode skuespillet, som hever filmen opp på et høyere nivå enn sine forgjengere. CHASING AMY har blitt omtalt som en *ærlig* romantisk komedie, og en mer treffende beskrivelse er det vanskelig å komme på i farten. Å være involvert i et forhold med noen er ikke alltid like rosenrødt, og filmen maler et mer realistisk, om enn stilisert, bilde av dette. Heldigvis har filmen, på samme måte som CLERKS og MALLRATS, også mye å by på for trainspottende filmfans. Smith elsker å krydre dialogen sin med små referanser til ulike filmer, TV- og tegneserier av ulik obskur art, og for anorakkbrigaden er det mye å plukke frem og more seg over her. Det refereres også i stor grad til personer og hendelser fra de to tidligere filmene, så flittigere seere av Smiths filmer vil ha en liten fordel over den mer ignorante delen av publikum. Den minst obskure, men likefremt hysterisk morsomme, referansen i filmen er vel forøvrig Hooper X' tolkning av STAR WARS-trilogiens skjulte budskap. Intet skal røpes her - se heller filmen selv! På skuespillersiden er det tydelig å se at Smith i likhet med mange andre regissører sakte men sikkert bygger opp et team av skuespillere han liker å bruke igjen og igjen i filmene sine, noe som betyr at vi her får et gjensyn med hovedsaklig folk vi har sett før, i CLERKS og MALLRATS. Den eneste nye på laget, er Dwight Ewell, som gjør en flott innsats som Hooper X. Joey Lauren Adams, som spiller rollen som Alyssa i filmen, ble forøvrig nylig nominert til en Golden Globe Award for beste skuespillerinne for sin innsats i filmen. Noe mer enn dette tror jeg ikke det har noen hensikt å si om filmen. Selv liker jeg den for godt til å kunne finne noe negativt å si om den, så jeg får heller la filmen tale for seg selv når den engang dukker opp på kino rundt januar/februar. Og, for de som måtte lure når de ser filmen - ja, det er Joey Lauren Adams selv som synger (en selvkomponert sang, faktisk) på Meow Mix baren.
|
