|
|
|
Regi:
|
 Audrey Hepburn er uten tvil en av de mest sjarmerende og karismatiske skuespillerinnene verden noensinne har sett, og når Austins sommerlige revival-hus, The Paramount Theatre, duker til fest med to Audrey-klassikere er det vanskelig å holde seg unna. Så mine venner og jeg benket oss ned på våre faste plasser i salen for å la oss underholde av en over fire timer lang dose Audrey Hepburn. Den nesten tidløse klassikeren BREAKFAST AT TIFFANY'S var første film på programmet. BREAKFAST AT TIFFANY'S, som nok er en av Audrey Hepburns best kjente filmer, er basert på Truman Capotes roman av samme navn, og forteller historien om den New York-baserte jetsetteren Holly Golightly (Audrey Hepburn), som hopper fra den ene rike mannen til den neste, på jakt etter en hun til slutt kan gifte seg med og tilsynelatende leve lykkelig resten av livet med. Men en dag flytter den unge forfatteren og gigoloen Paul Varjak (George Peppard) inn i etasjen over, og de blir straks gode venner. Som forventet oppstår det etterhvert en rekke komiske forviklinger, og ikke overraskende faller Paul sakte men sikkert for sin vimsete og vakre nabo. Men kan han vinne hennes gunst? Han er tross alt ikke den styrtrike millionæren hun var på evig jakt etter... Romantiske komedier er et av undertegnedes svake punkter, og dette er uten et fnugg av tvil en av de bedre eksemplarene genren har å by på, til tross for regi signert Blake Edwards (som undertegnede normalt ikke er spesielt stor tilhenger av). Historien i seg selv er ikke spesielt engasjerende, men den er fyllt med en rekke interessante og velspilte karakterer (med ett gedigent unntak - mer om det lenger nede). Ikke minst gjelder dette hovedpersonene Holly, Paul og Hollys katt, Cat, som alle tre er sjarmerende til bristepunktet, og man blir sittende og heie på dem i håp om at det skal gå bra for dem til slutt. I tillegg til god innsats fra skuespillerne er også filmen godt hjulpet av herlig musikk signert Henry Mancini, som stolt kunne plassere to Oscar- statuetter på hylla over peisen for beste musikk og beste sang for musikken han komponerte for BREAKFAST AT TIFFANY'S. Sangen Mancini fisket inn Oscar- statuetten for var ordens skyld den populære "Moon River." Som en liten kuriositet kan det forøvrig nevnes at rollen som Holly opprinnelig var tiltenkt Marilyn Monroe, men av diverse årsaker (de opprinnelige produsentene stakk av til Sveits) ble Audrey Hepburn hyret inn i hennes sted. Selv om Monroe nok også ville ha kunnet passet inn i BREAKFAST AT TIFFANY'S, ville nok Holly ha blitt en ganske annerledes karakter, siden Monroe slett ikke har den samme innebygde sjarmen og utstrålingen som Hepburn. Sluttresultatet ble uansett en utsøkt liten perle av en romantisk komedie, som kun er skjemmet av en ting - Mickey Rooneys stereotypiske og relativt rasistiske innsats som den japanske fotografen Yunioshi. Sett med dagens øyne er dette en flau snarere enn morsom karakter, noe publikums respons (fra en nesten fullpakket sal) - total stillhet - under Rooneys "komiske" scener ga en klar indikasjon på. Klarer man likevel å se forbi Mickey Rooney vil man bli belønnet med en flott, morsom og ytterst sjarmerende film som er vel verdt å se mer enn en gang. Det har i alle fall undertegnede tenkt å gjøre!
|
