|
|
|
Regi:
|
 "Oh my lucky stars! A negro!" Den heteste trenden i Hollywood for tiden er - for de av leserne uten nettoppkobling som nettopp har kommet hjem fra yak-ferien sin i indre Tibet - filmer som leker og sjonglerer med vår oppfatning av hva som er virkelighet eller ikke. BLAST FROM THE PAST er ikke en av disse filmene. Istedet kan den muligens beskyldes for å være film nummer to i den noe mindre utbredte trenden "samfunnskritikk utført ved overflytting av karakterer fra et tiår til et annet." Den første filmen i denne trenden (i alle fall som jeg kommer på i farten - gi meg en sjanse her, folkens!) var den finurlige, men noe overvektige PLEASANTVILLE, som på effektflink vis zappet to av vårt eget tiårs ungdommer inn i en fiktiv TV-serie fra femtitallet. Vel fremme dissekerte disse effektivt de fleste stereotype mytene omkring femtitallets fortreffelighet, bare for så å bli brutalt knust som overmodne druer av filmens egen pretensiøsie fedme. Skit skjer. Uansett, for å sjangle muntert tilbake til poenget med denne altfor lange samlingen med ord - BLAST FROM THE PAST er noe i retning av å være det samme. I revers: USA, 1962. Vi entrer en typisk nabofest i et typisk amerikansk hjem. Kveldens verter er den CalTech-brilliante, men paranoide antikommunisten Calvin (Christopher Walken) og hans kone Helen (Sissy Spacek). Festlighetene avbrytes brått i det president JFK flimrer over TV-skjermen for å informere Amerika om Cuba-krisen som plutselig har slått ut i full blomst. Folk beveger seg slukøret hjemover, mens Calvin bekymret trekker sin høygravide kone med seg ned i det massive bomberommet han har konstruert i bakhagen, under huset. Samtidig vil skjebnen det slik at et jetfly får motortrøbbel over L.A., og styrter på Calvins hus. Calvin hører smellet, ser flammene og konkluderer med at bomben har falt. Han forsegler bomberommet og setter tidslåsen på 35 år ("to keep us from trying to leave.") Tiden går, og snart får paret en sønn - de kaller ham Adam (Brendan Fraser). Årene går, og pappa Calvin lærer Adam det meste han behøver av teoretisk kunnskap; fysikk, matematikk, historie, språk og så videre, mens mamma Helen lærer ham gode manerer og danseferdigheter. Til slutt har det endelig gått 35 år, og låsen åpner seg. Adam sendes ut for å rekognosere og for å skaffe familien nye matforsyninger... og for å treffe en jente. Noe han gjør til gangs: den energiske og kyniske Eve (Alicia Silverstone), som tror Adam er en idiot - ingen oppfører seg så høflig, kler seg så tåpelig eller hører på så døll musikk i disse dager, må vite - ramler tilfeldigvis inn i livet hans, og faller etterhvert for hans underlige sjarm... Jeg må komme med en liten betroelse. Jeg er utrolig svak for romantiske komedier. Så lenge ikke sukkeret og sødmen pøses på i beint fram tåpelige mengder og humoren ikke er for teit, er faren overhengende stor for at filmen freidig vil passere alle kritiske hindre jeg måtte ha slumpet til å reise i forkant. BLAST FROM THE PAST feier lett over hinderløypa mi stort sett uten å rive en eneste hekk. Frekt, ikke sant? Filmen er riktignok littegrann i lengste laget - det er tendenser til fotsleping av og til - men det er likevel ikke til å komme unna at BLAST FROM THE PAST er en hyggelig og uskyldig liten komedie. Og ikke nok med det - filmen handler faktisk om noe også. Innimellom de lune humorbygene lurer den nemlig inn et par veltreffende samfunnskritiske stikk i ny og ne. Og i motsetning til tidligere nevnte PLEASANTVILLE tar ikke BLAST FROM THE PAST seg så til de grader alvorlig at det hele til slutt kollapser under sin egen vekt. Sånt setter vi pris på. BLAST FROM THE PAST byr også på en rekke fine rolletolkninger, til allmen glede og fornøyelse. Brendan Fraser er ypperlig på sitt storøyde "jeg er ny her, hei hvem er du?"-vis, mens Sissy Spacek er overraskende morsom som mamma Helen, hvis nerver sakte men sikkert begynner å bli temmelig tynnslitte etter altfor mange år under jorden. Christopher Walken gjør naturligvis sin patenterte greie og er morsom som vanlig. Og uten at man nødvendigvis er noen fan av den grunn, er det også verdt å nevne at dette uten tvil er Alicia Silverstones beste film siden CLUELESS. BLAST FROM THE PAST er vel verdt å se. Spesielt sammen med en utkåret av et eller annet kjønn.
|
